Oppgaven var følgende:
– lag 5 papirfly
– kast hvert fly 10 ganger, mål lengde, svevetid og høyde – loggfør i Numbers
– beskriv hver kast
– beregn areal og vingespenn på flyene
– presenter alle flyene i en bok laget i Book Creator
– beskriv prosessen og valg du gjorde underveis
– Velg hvilket fly som var best, begrunn valget.
Oppgaven ble presentert i en mal laget av meg i Book Creator. Elevene kunne jobbe videre med min mal som utgangspunkt.
1. Introduksjon og oppstart
Klassene mine har hatt 1:1 iPad siden skolestart og er ganske vant med å jobbe digitalt. Jeg forklarte kort hva som skulle skje og ba dem sette i gang. Fikk som vanlig 5-6 hender i været umiddelbart, men kunne henvise til malen med beskrivelse av oppgaven. Det gjorde at 4 av hendene ikke returnerte, de resterende fikk oppstartsveiledning.
2. Uforutsett utfordring
Jeg hadde ikke forutsett elever som ikke var i stand til å brette et eneste fly. Faktisk hadde jeg 5-6 elever i hver klasse som slet med å komme i gang med bretting av fly. Noen av dem led av å ikke klare å bestemme seg, noen fordi de ikke klarte å gjøre selve brettingen eller følge den instruksjonen de fant på nettet. Noen trengte kun en enkel hjelp med å forstå hvordan instruksjonen var bygd opp, andre hjelp med å bestemme seg. Den siste var mest fascinerende; her var det snakk om elever som slet med å forholde seg romlig-visuelt til retning på brett og plasseringsbeskrivelser av typen «midt på» og andre. Her satt jeg meg ned 1:1 og brettet sammen med eleven slik at eleven hermet nøyaktig min bretting. For noen var da utfordringen at de satt vis a vis, og dermed måtte snu det visuelle inntrykket. I ett tilfelle måtte vi sette ovv ved siden av hverandre for at prosesseringen ikke skulle bli for krevende.
3. Måling er ikke lett
Jeg vet fra nasjonal prøve at mine elever skårer dårlig på måling. Jeg har tidligere erfart at de er overraskende dårlige på å klippe + lime figurer. Jeg hadde med andre ord regnet med at måling av flyene skulle by på utfordringer for noen. Her startet jeg desuten med vurdering av elevenes prosess:
Lavt nivå: elever som kastet flyet. så på at det landet og skrev opp et mer eller mindre tilfeldig tall. Disse fikk tilbakemelding på nøyaktighet og ble oppfordret til å måle mer nøyaktig, eventuelt fikk de instruksjon om de ønsket det.
Middels: Elever som skrittet opp avstand, eller forsøkte å telle sekunder flyet var i lufte. Her ble veiledning gitt ved å skritte opp avstand med mine ben, for deretter å sjekke nøyaktighet ved hjelp av målebånd og stoppeklokke. I samtlige tilfeller ble resultatet i favør stoppeklokke og målebånd. Elever som endret strategi for måling fikk pluss på prosess for å ta veiledning. Elever som fortsatt insisterte på at de målte korrekt, ble stående på middels.
Høy: Ulike strategier der måling ble gjort med god nøyaktighet ved hjelp av stoppeklokke og målebånd. Noen markerte faste avstander, slik at de kunne ta utgangspunkt i disse ved måling. De ble oppfordret til å kommentere sine strategier i sluttproduktet.
4. Kommunikasjon og motivasjon er heller ikke lett…
Jeg hadde laget to maler til mine elever; en mal for produktet og en mal i Numbers der de kunne registrere data. Flertallet benyttet ikke malen for registrering i Numbers. Dette facinerer meg like mye hver gang, hvor lite elever får med seg av beskjeder og instruksjoner. Jeg kan åpenbart bli flinkere, men samtidig må noe av ansvaret ligge hos mottaker. Fordelen med en organisering som i dette prosjektet, er jo at jeg i løpet av kort tid ser hvem som har fått med seg hva og kan veilede de som ikke har funnet eller er klar over malene jeg har gjort tilgjengelig. Selv når de gjøres oppmerksom på det, så er det nesten halvparten av disse som velger å ikke ta i bruk regnearket. Det viser seg at det mest effektive er å ta seg god tid med de som vil ta i bruk, men er usikre. Den mestringsfølelsen de opplever smitter på medelevene rundt dem, og min investering i deres mestring sprer om seg og mangedobles. I sluttproduktene ser jeg flere elever som ikke har tatt i bruk Number på grunn av meg, men medelever som har fått instruksjon av meg. Også her gjør man seg erfaringer på hvilke elever som gir best smitte, og er man heldig og taktisk kan man treffe bra med instruksjon til disse. I Numbers som i Excel, er det funksjoner. Elevene skulle i prosjektet finne median, typetall og gjennomsnitt. Når de så hvor enkelt verktøyet faktisk var i bruk, så var veien kort til motivasjon for bruk av det. Her var det en klar fordel at elevene synes det var gøy med et slikt relativt praktisk prosjekt, og de ble nysgjerrig på å sammenlikne lengde, tid, høyde og areal. Det er ingen tvil om at Numbers hjelper dem å rydde i informasjonen, og de liker paradoksalt nok – tatt alder i betraktning – å ha det ryddig…
5. Prosess – effektivitet – frustrasjon – latskap
Når jeg har slik prosjekter, så gir jeg vurdering på prosess. Hvis du ikke kommer langt nok med produktet ditt, så er det mest sannsynlig en konsekvens av at du ikke har brukt tiden godt nok i timene. Jeg gir ikke tvungne lekser, mot at hvordan undervisningen utnyttes blir viktigere. Du kan selvsagt jobbe utenom undervisning, men du må ikke.
Når du da til slutt har rukket å lage et fly og kastet det en håndfull ganger, da har du ikke jobbet bra nok. Hvis du i tillegg ikke har snakket med meg om hvorfor du ikke kommer deg videre, så forsterkes mistanken. Jeg har i løpet av de tre timene vi har jobbet med prosjektet på skolen snakket med samtlige elever minst to ganger, og har et klokkeklart bilde av hvem som ikke kom i mål på grunn av feil fokus og hvem som ikke kom i mål fordi de ikke klarte å komme lengre. Eleven som har kastet bort tiden, får en dårlig vurdering av prosess. Eleven som har jobbet bra i timene, få en god vurdering av prosess – og dette synes i den karakteren de får til slutt.
For at elever ikke skal hemmes av at de tror å spørre om hjelp kan gi dem en dårligere vurdering, så er jeg nøye med å presisere nettopp dette i introduksjonen, samt at jeg gir konkret tilbakemelding til de som spør om hjelp på at det er bra – rett og slett positiv bekreftelse.
6. Innspurt
I slike prosjekter blir aldri elever ferdige. Unnskyldningene er endeløse og ønsket om utsettelse alltid der. Denne gangen måtte alle levere et produkt i den siste timen, men jeg åpnet i tillegg for at de som ønsket kunne levere et revidert produkt i løpet av kvelden. Mappa fra timen ble låst og jeg opprettet en ny mappe som het «sein levering». 10 av 54 elever benyttet seg av tilbudet og leverte klart forbedrede produkter.
7. Vurdering
Å lese gjennom de ca 50 produktene tok meg ca 2 timer. Da hadde jeg i løpet av tiden i timene dannet meg et inntrykk av alle elevene, så produktene ble i stor grad bekreftelser eller positive overraskelser. Jeg valgte denne gangen kun å bruke karakter med +/-. I den påfølgende timen tar jeg samtaler med de som er usikre eller trenger forklaring på hvorfor de fikk den karakteren de fikk. På denne måten sparer jeg tid ved å slippe å formulere ca. 50 unike tilbakemeldinger, og jeg slipper misforståelser pga tolkning av det jeg skriver. Vurdering og karaktersetting er alltid en utfordring, og det er slett ikke sikkert jeg har truffet slik at alle føler det rettferdig denne gangen heller. Min erfaring er at 1:1 samtale er det mest effektive og trygge for å skape forståelse for hva de kunne gjort bedre og hva de har fått til. Denne gangen skal vi starte direkte på et prosjekt med noen likhetstrekk, og jeg er spent på om noen klarer å dra nytte av erfaringene fra det de nettopp har levert.
Dette prosjektet er et av tre som danner grunnlag for karakteren elevene får til sommeren.
8. Læringsavdekkingskompetanse og evalueringskompetanse
Begrepene er hentet fra Mogens Niss sin KOM-rapport fra 2002. Rapporten danner blant annet grunnlaget for PISA sin definisjon av «mathematical literacy» og 7 kompetanser – noe som gjør den både relevant og interessant, i tillegg til viktig.
Ved å tilnærme meg undervisning og vurdering slik jeg har beskrevet over, så utfordrer jeg min egen læringsavdekkingskompetanse og evalueringskompetanse:
Når vet jeg at en elev har lært noe?
Hvordan kan jeg best legge tl rette for at hver enkelt elev skal få vist sitt beste?
Når skjer læring?
Hva er læring?
Er læring universelt eller helt individuelt?
Jeg har ikke svarene, men med mandaten gitt i opplæringsloven som bakgrunnsmelodi – at elevene skal bli i stand til å mestre livene sine – så foretrekker jeg at de kaster papirfly heller enn at de gråter fordi de gruer seg til neste prøve.
En matematikklærers dagbok 